contact us

Use the form on the right to contact us.

You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right.

         

123 Street Avenue, City Town, 99999

(123) 555-6789

email@address.com

 

You can set your address, phone number, email and site description in the settings tab.
Link to read me page with more information.

Bruremarsjar

TOPPLISTE

Bruremarsjar

Folkemusikk No

  1. Brurmarsj fra Melhus etter Sigrid Sødahl – Søndre Trondhjems Spellmannslag
  2. Brurmarsj i C-dur – Dag Gården
  3. Brudemarsj fra Østerdal – Trio Mediæval, Elg (Øyvind Elgenes), Rob Waring, Tone Hulbækmo & Hans Fredrik Jacobsen
  4. Bruremarsj fra Østerdalen – Oslo Kammerkor
  5. Til Olea / Brudemarsj fra Moen – Trygve Skaug
  6. Hyllest til brura, brudemarsj – Dalakopa
  7. Brureslag – Glima
  8. Bruremarsj frå Underdal etter Peder Røysum – Glima
  9. Brudemarsj fra Lødingen – Bjørn WW Jørgensen
  10. Fiskestigen – Signe Flatin Neset
  11. Bruremarsjen etter Fiskestigen – Bukkene Bruse
  12. Myllargutens Bruremarsj – Knut Buen
  13. Bruras Brurmarsj – John Ole Morken
  14. Brurmarsjen åt Bønsa – John Ole Morken
  15. Bruremarsj etter Lise Jyvall (1791–1873) – Sigrid Moldestad
  16. Brudemarsj fra Beiarn – Vegar Vårdal
  17. Brurmarsj fra Beiarn – Susanne Lundeng
  18. Brurmarsj fra Sørfold – Susanne Lundeng
  19. Brurmarsj fra Vågan – Susanne Lundeng
  20. Brura Mi – Nordafjells
  21. Bruremarsj – The Brazz Brothers
  22. Bruremarsj frå Jostedal – Håkon Høgemo & Tom Karlsrud
  23. Viksdalsbrura – Erik Rydvall & Olav Luksengård Mjelva
  24. Bjørnsons bruremarsj – Jørgen Nyrønning
  25. Bjørnsons bruremarsj – Bjarte Eike & Barokksolistene
  26. Vossabruræ, brureslått – Leif Rygg
  27. Bruremarsj – Aslak Brimi
  28. Brurevise – Anne Hytta
  29. Bruremarsj – Hulbækmo & Jacobsens Familieorkester
  30. Bruremarsj – Sigurd Eggen
  31. Bruremarsj – Honndalstausene
  32. Brureferd i Nordfjord – Honndalstausene
  33. Slåtten hennar Lensmanns-Hjertrud – Honndalstausene
  34. Jølstrabrura – Sigbjørn Bernhoft Osa
  35. Raftevoldskruna – Arne M. Sølvberg & Øyvind Lyslo
  36. Brudeslått – Sigmund Eikås
  37. Lidalsbrura – Anders Viken
  38. Bruremarsj fra Valsøyfjord – Sturla Eide
  39. Bruremarsj fra Valsøyfjord – Annbjørg Lien
  40. Selsbrure – Annbjørg Lien & Henning Sommerro
  41. Bruremarsj frå Helgeland – Ståle Paulsen
  42. Gråtaslaget etter Ivar Fuglestad – Stambordet
  43. Bruremarsj fra Seljord – Fivil

Tekst: Ingrid Ytre-Arne / Foto: Finn Norstrøm, Billedbladet NÅ (reportasje fra et bondebryllup i Ulvik 26.5.1954; henta fra digitalarkivet.no)

Musikk og dans står sentralt i overgangsritualer og seremonier i de fleste kulturer, og er blant annet en viktig del av de fleste bryllupsfeiringer. Tradisjonelt har de norske brudemarsjene akkompagnert helt spesifikke deler av bryllupsfeiringa. Spellemannen fikk tidligere ikke pause før bryllupet var over – og det kunne vare i flere dager. Nå har Slåttify gjort det mulig for spellemannen å ta seg en pust i bakken iblant: Vi har samla alle brudemarsjene du trenger i én spilleliste!

Brudemarsjer varierer i geografisk tilknytning, besetning og stil. Til å sette sammen lista har vi fått hjelp av Slåttifys følgere på Facebook, som i stor stil har bidratt med sine favorittbrudemarsjer – tusen takk for bidraga! Vi håper du vil ha glede av denne lista, enten du er ute etter inspirasjon til eget eller andres bryllup, eller rett og slett bare ønsker å nyte de vakre slåttene.

I folkemusikkleksikonet Fanitullen kan vi lese om tradisjonelle bryllupsritualer i Bygde-Norge. Først skulle en slått spilles for å ønske gjestene velkommen. Neste slått, ofte kalla stillelått eller den fyrste låtten, var til første dansen. Videre skulle det spilles en slått på vei til og fra kirka, i et tempo som anga gangtakten eller åretakene i båten. Med siste slått ønska spellemannen det nye ekteparet lykke til på ferden videre.

Brudemarsjene går som regel i et rolig tempo, og spenner fra det sentimentale til det festtemte, men ofte med et høytidelig preg. I likhet med annen fest- og dansemusikk var bryllupsmusikken vanligvis instrumental (vokalmusikken var på sin side tett knytta til religiøse høytider). De beste spellemennene var ikke sjelden opptatt med bryllupsspill hele sommeren gjennom.

Fela eller hardingfela har vært det vanligste instrumentet i bondebryllup. Men ofte var ikke fela velkommen i kirka, ettersom mange så det som fanden sjøl sitt instrument. Da måtte spellemannen pent vente på kirkebakken mens vielsen foregikk. Tromme kunne derimot være akseptert i kirka, siden det gjennom sin tilknytning til militæret hadde høy status. En tambur (militær trommeslager) kunne ofte tjene noen ekstra slanter på å spille i bryllup og andre gjestebud.

Ellers har alle folkemusikkinstrumenter vært brukt til bryllupsmusikken – fra bukkehorn og fløyte til hardingfele, kirkeorgel og vokal (tralling eller med tekst). På Slåttifys brudemarsjspilleliste kan du også høre gitar, banjo, akkordion, trompet, kirkeorgel – og mange andre instrumenter. Her skulle det være noe for enhver smak!

Kilder:

Aksdal, Bjørn og Nyhus, Sven (red.) (1993): Fanitullen – Innføring i norsk og samisk folkemusikk. Universitetsforlaget, Oslo

Bjørndal, Arne (1917): Gamle trumbeslaattar –  ogso ein lut av gamall bondekultur. Opptrykk i Slagverknytt nr. 2/1990