contact us

Use the form on the right to contact us.

You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right.

         

123 Street Avenue, City Town, 99999

(123) 555-6789

email@address.com

 

You can set your address, phone number, email and site description in the settings tab.
Link to read me page with more information.

Fra Skjoldmøyslaget til Sorpesoll

FERSKVARE

Fra Skjoldmøyslaget til Sorpesoll

Folkemusikk No

Hvordan lytte til musikk i en tid der all verdens musikk er like tilgjengelig? spør Ben Ratliff i den siste boka si. Guttorm Andreasen har intervjuet ham i Folkemusikk 1/19, og her er spillelista med norsk musikk som hører med til artikkelen.


HØR SPILLELISTA I SPOTIFY

HØR SPILLELISTA I TIDAL

  1. Skjoldmøyslaget, Form Etter Olav Heggland – Torleiv H. Bjørgum & Hallvard T. Bjørgum (Skjoldmøyslaget)

  2. Thomasklokkene – Anne Hytta (Strimur)

  3. Tundra – Erlend Apneseth trio (Åra)

  4. Bachslått – Gjermund Larsen Trio (Aurum)

  5. Hovassvisa – Ånon Egeland & Mikael Marin (Sorpesoll)

  6. Spike On A Bike – Sarah-Jane Summers & Juhani Silvola (Widdershins)

  7. Vink – Ingebjørg Bratland (Månesinn)

  8. Lillebroer Og Storebroer – Agnes Buen Garnås & Jan Garbarek (Rosensfole)

  9. Tåre Du Tarv Ikkje Falla – Valkyrien Allstars (To Måner)

  10. Hamborgar Etter Nils Tjoflot – Rannveig Djønne (Spelferd Heim: Slåttar Frå Hardanger Og Voss På Durspel)

  11. Springar Etter Bø-Mari – Sigrid Moldestad (Taus)

  12. Ro ro Håskjer – Tindra (Moder Norge)

  13. I All Hast – Majorstuen (Skir)

  14. The Last Norwegian Troll – Karl Seglem (Ossicles)

  15. Gråtar'n – Rusk (Rusk II)

  16. Vind, Kom – Unni Løvlid (Rite)

  17. Gula Gula – Mari Boine & Jan Garbarek (I Took Up The Runes)

  18. 15/05 – Kirsten Bråten Berg (Stev For Dagen)

  19. Springar Etter Gustav Kåterud – Patrik Andersson & Vegar Vårdal (Finnskogen Brinner)

  20. Taxidriver – Inga Juuso & Steinar Raknes (Skáidi: Where The Rivers Meet)

  21. Bjørnen/Máddu – Torgeir Vassvik (Sápmi)

  22. Springlek After Troskari Erik – Elisabeth Vatn (Piper On The Roof)

  23. Din Skjønne Datter – Kim André Rysstad (Tak Hardt Uti Hand)

  24. Springar Etter Ola Kallset – Jorun Marie Kvernberg (Album)

  25. Vals Etter Spelar-Ola – Britt Pernille Frøholm (For Allje Dei)

  26. Kvamshallingen – Per Anders Buen Garnås (Seljord anno 1935)

  27. Tusshalling – Aslak O. Brimi & Erlend Viken (Duo)

  28. Der Gikk Seg To Piger – Camilla Granlien (Begjær)

  29. Å Gjev Du Batt Meg – Valkyrien Allstars (Valkyrien Allstars)

  30. Goase dušše (The Bird Symphony) – Nils-Aslak Valkeapää (Goase dušše: The Bird Symphony)

  31. Pub-Crow – Vajas (Sacred Stone) – ikke på Tidal

  32. Svein Svane – Sudan Dudan (Kari Og Ola)

  33. Okshovdspringar På Låg Bas – Jan Beitohaugen Granli (På Beitohaugen)

  34. Reisaren – Gunnar Stubseid (Gorrlaus)

  35. Nils Og Jens Og Gjeidaug – Slinkombas (Slinkombas)

  36. Mazurka frå Tuddal – Knut Buen (Telemarkspel)

  37. Ettertanke Indigo – Gabriel Fliflet (Rio Aga) – ikke på Tidal

  38. Regntung Dag – Gjermund Larsen Trio (Ankomst)

  39. Fanitullen – Synnøve S. Bjørset (Slåttar)

  40. Tsaepmedh / Beating Heart – Transjoik (Uja Nami)

  41. Mun Ja Mun – Adjagas (Adjagas)

  42. Satan i unge år – Stein Torleif Bjella (Vonde Visu)

  43. Utsikt Fra Fløyen – Fliflet & Hamre (Ivar Aasen Goes Bulgaria)

  44. Kveld 2. Gjerki Haukeland – Anne Hytta (Dag, Kveld, Natt)

  45. Kivlemøyane – Ottar Kåsa (Ottar Kåsa)

  46. Fel-Jakup, Springleik – Aslak O. Brimi & Erlend Viken (Duo)

  47. Yr – LuckyLoop (Folkelarm 2008)

  48. Tjednbarden, Springar – Olav Luksengård Mjelva (Fele/Hardingfele, Røros/Hallingdal)

  49. My Last Goodbye – Ida Jenshus (Starting Over Again)

  50. Mánná galgá nohkkat – Elle Márjá Eira & Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (Solnatt – Beaiveidja)

  51. Den faan spelte i Skjeftåsen – Ole Nilssen (Premiér)

  52. Solaris – Slagr (Straum, Stille)

  53. Dei Tre Gorrlause: Rammeslått I – Torleiv H. Bjørgum & Hallvard T. Bjørgum (Skjoldmøyslaget)

  54. Cakcii – Niko Valkeapää (Niko Valkeapää)

  55. Lomnæsvisa – Vrang (SæterSoul)

Ben Ratliff er etter hvert en velkjent musikkritiker og -skribent. ‘Every Song Ever’ er hans fjerde bok, og i Folkemusikk nr. 1/2019 er han intervjuet om musikken på denne spillelista.

Ben Ratliff er etter hvert en velkjent musikkritiker og -skribent. ‘Every Song Ever’ er hans fjerde bok, og i Folkemusikk nr. 1/2019 er han intervjuet om musikken på denne spillelista.

– Har du hørt mye på norsk musikk, Ben Ratliff?

– Nei, jeg har ikke hørt noe særlig på norsk musikk før, ikke som jeg har vært bevisst på. Og i hvert fall ikke norsk folkemusikk, det var nesten helt ukjent for meg. Jeg hørte på spillelisten din og så at det var flere navn der jeg kjente igjen fra blant annet ECM (kjent tysk plateselskap med mange norske utgivelser og fast studio i Oslo,journ. anm.). Jeg startet på begynnelsen, og lyttet i over en time. Så begynte jeg å kikke på navn og titler for å se om noe hørtes spennende ut. Noe av det jeg hørte, lignet på musikk og elementer jeg har hørt før, fra ECM eller lignende, og hørtes ut som en slags nyversjon av en form for tradisjonsmusikk, spilt av veldig gode musikere som bygger på folkelige tradisjoner.

– Hva hørte du?

– ECM utgir mye spennende musikk som forholder seg til en rekke forskjellige musikktradisjoner. Lyden av ECM er ofte en veldig klar, skarp, tydelig og attraktiv gjengivelse av en form for folkelig tradisjon, gjerne med strengeinstrumenter eller treblåsere. Uansett hvem som spiller, så trer musikeren tydelig fram – du kan høre veldig klart og rent hva de spiller. Det er en vakker renhet i musikken som jeg kjente godt igjen i den norske folkemusikken.

– Du har aldri hørt hardingfele før?

– Nei, ikke bevisst. Jeg har jo sett ordet, men ikke ant hva det var eller koblet den til denne typen musikk. Morsomt nok minner den norske solo felemusikken meg om musikken i Nova Scotia i Canada, hvor vi var på familieferie for ikke lenge siden. Der har de typisk keltisk folkemusikk, laget av folk som bor nær hav og fjell samtidig. Det er mye stillhet og kontemplasjon i musikken.

– I mye av den norske musikken hører jeg klart at det er en tradisjon til stede. Men det er en slags falsk tradisjon, eller mere presist en modifisert tradisjon, tatt ut av sin sammenheng og plassert inn i et galleri med hvite vegger. Det vil sikkert noen reagere negativt på, men samtidig tenker jeg at det å ta en lyd inn i et sensitivt lydmiljø og et tydelig rom, det synes jeg er veldig flott! Jeg blir veldig lett beveget når jeg hører at en innspilling faktisk har foregått i et spesielt rom, og jeg elsker lyden av det. Dette skjedde faktisk på et sted som har ekte dimensjoner, på et tidspunkt, av ekte mennesker. Det er for meg ekte musikk, ikke rotløs musikk.

– Kan du anbefale folk noe å lytte etter i norsk folkemusikk, ut fra de elementene du skriver om i boken din?

– Det beste svaret på det er kanskje å vise til andre typer musikk som inneholder de samme elementene, men i et helt annet uttrykk. Den norske felemusikken er jo ganske skarp, med masse spennende og tydelig dissonans i lyden. Det er mange andre typer musikk som har den samme kvaliteten, fra amerikansk hillbilly-musikk til Ornette Coleman og andre frijazz-saksofonister. Jeg har et kapittel om dette i boka, det tar for seg «avvik» («discrepancy» på engelsk, journ. anm.), andre måter å tenke på rytmikk og tonalitet på. Det er absolutt aktuelt for den norske folkemusikken.

– Fant du noen du hørte ekstra godt på?

– Jeg likte veldig godt den ensomme musikken til Anne Hytta. Jeg kan høre at hun er veldig sentrert i det hun gjør, hun har overhodet ikke dårlig tid. Det i seg selv er det noe heroisk over i vår tid. Hele verden står der og maser og dytter, forlanger at alt skal gå fortere og fortere, og at en må gjøre flere ting på en gang, mens Anne Hytta holder verden sammen gjennom å roe seg fullstendig ned. Det er veldig sterkt. Hun tar også med seg noe av seg selv inn i musikken. Jeg finner det samme i flamencomusikk, som jeg er utrolig fascinert av. Jeg snakket nylig med en ganske streng flamencohistoriker som sa at i en flott flamencoframføring blottlegger musikeren kjernen sin innen to minutter. Hva denne kjernen er, ville han ikke svare på – «du hører det når det skjer». Men akkurat det at musikeren viser fram sin innerste kjerne, det hører du i den norske folkemusikken også.

– Mange ute i «verden» sier at norsk folkemusikk er melankolsk?

– Tja. Kanskje. Den norske folkemusikken kan være melankolsk, men da er det ikke den desperate siden av melankoli, mere «livet-går-videre»-melankolien. Melankolien som sier: «Du kommer til å stå opp i morgen og jobbe på, livet går videre.» Livet går videre, uansett.

Teksten er et utdrag fra Guttorm Andreasens intervju med Ben Ratliff, som du kan lese i Folkemusikk nr. 1/2019 eller på folkemusikk.no.